En liberal blogg

En liberal blogg

Den politiske liberalismen er humanistisk, ikke økonomisk. Derfor er det et fundamentalt skille mellom liberale og liberalister. 

Noen har interesse av å kludre til dette skillet, men det må de ikke få lov til. Venstre hører til i det politiske sentrum på den fortsatt viktige høyre-venstre-aksen. Liberalistene er på ytre høyre flanke.

Ideologisk debatt er for spesielt interesserte, men verdibasert politikk angår alle. Jeg vil blogge om ideologier, verdier og politikk, men ikke som noe filosofisk seminar. Det er jeg ikke kvalifisert til heller.

Norge er i stort et verdifellesskap der fundamentale liberale verdier er bredt forankret og institusjonalisert. Det samme er et nordisk «sosialdemokrati» basert på velferdsstat og markedsøkonomi i en god balanse. Verken sosialisme eller markedsfundamentalisme får noe stort spillerom.

Hvor solid er dette fellesskapet, og hvor går de verdimessige og materielle dragkampene videre? Blir vi overkjørt av «nyliberalismen» utenfra?

For noen år siden var det et åpenbart sosialdemokratisk hegemoni (i Ap-betydning). I dag har vi en blåblå regjering som bygger velferdssamfunnet videre, og som (sosial)liberale ikke finner noe mer avskrekkende enn en Ap-dominert regjering. I alle fall ikke så lenge den må finne støtte i det politiske sentrum i Stortinget. Kanskje truer illiberal retorikk på innvandringsfeltet, sider av klimapolitikken og forslag som svekker personvernet dette synet, men det gjenstår å se hva Venstres og Kr.Fs oppsummeringer og konklusjoner vil vise fram mot valget i 2017.

Kampen om definisjonen av det liberale pågår hele tiden. Dels innad i Venstre, men også mellom alle partiene og tenketanker. Alle vil stå fremst i fronten for friheten.

Hvor liberale er partiene? Hvor sosialistisk er SV, hvor konservativt eller liberalistisk er Høyre? Hvor ideologiske er Frp når det kommer til praktisk politikk? Vant Civita definisjonskampen? Hvor går Norge?

Dette og mere til vil jeg blogge om framover, en til to ganger i uka, som ren hobbyvirksomhet, basert på et liberalt ståsted. Jeg er fortsatt medlem av Venstre, som jeg har vært siden 1971, men har ingen verv, og vil kun snakke for meg sjøl.

Jeg har ingen vesentlige innvendinger til dagens Venstre-programmer, politikk eller strategi, men liker ikke enkelte yngres forsøk på å plassere partiet på høyresiden. Hvis man ikke skiller mellom den radikale (sosial)liberale tradisjonen Venstre står i, og den økonomiske (høyre)liberalismen, så har man enten ikke gjort hjemmeleksa, eller man vil ha et annet Venstre enn det partiet har vært historisk og fortsatt er i dag.

Verdimessig grensegang må gås opp til venstre og til høyre, uansett hvem man tidvis og pragmatisk kan samarbeide med om å få noe gjort. Det er viktig for norsk politikks utvikling at Venstre fortsatt står i sentrum, som den tredje vei.

Jeg er delvis pensjonist, men jobber 60 prosent som redaktør (for medlemsblad, nett og sosiale medier) i Norges Taxiforbund. Bloggen er ingen forlengelse av dette, men står altså helt på egne ben. Jeg kommer likevel til å ta med noen erfaringer fra en hundset bransje inn i den ideologiske debatten etterhvert.

Den tidvis absurde debatten om delingsøkonomien er kanskje det beste eksemplet i dag på hvor galt det kan gå når det ideologiske verdikompasset svikter, og de som tror de er mest kunnskapsrike og antipopulistiske, er det stikk motsatte.

Neste gang skal jeg si litt mer om skillet mellom liberalisme og liberalisme. Hvorfor jeg er en liberal antiliberalist.

10 thoughts on “En liberal blogg

  1. I eit demokrati er det galt å «frysa ut» eller oversjå valgte politikarar. I ein skuledebatt ville fleire parti forby nynasistiske parti. Eg meinte det beste var å få dei ut i lyset. Då reiste representanten for AKP ml seg, peikte på meg med ein stiv finger og sa: Vi i AKP ml har ennå ikke bestemt oss for om dere lærere skal omskoleres etter revolusjonen eller ikke!
    Frøy Kannert etterlyser humanismen i Venstre. Kan du definera nærare kva du legg i omgrepet?

  2. Sjøl takk for godt innspill, Kjell. Håper jeg kan bidra til dialog. Har alltid vært nysgjerrig på hva folk mener, og hvorfor. I dialogen må en være åpen om eget ståsted, bakgrunn, fordommer for den saks skyld. Og ta impulser og motforestillinger med et åpent sinn. Ideologier er ofte dogmatiske, men verdisyn er nødvendig. Åpenhet og tvisyn er og en del av det liberale grunnsynet.

  3. Endeleg! Hjartans takk, Atle!
    Har leita etter eit forum der dialogen står i sentrum. Som styreleiar i VO deltok eg på ein nordisk konferanse i Helsingfors. Ein svensk forfattar eg utveksla meiningar med ut på kvelden, spurde: Veit du skildnaden på Sverdet, Debatten og Dialogen? Han måtte svara sjølv: Med sverdet gjorde forfedrene våre motstandarane mindre; kappa hovudet av dei. I debatten er poenget å gjera motstandarane mindre; vinna debatten. I dialogen testar du uferdige meiningar, lyttar, lærer. I doalogen veks både du og dei andre.
    Eg tok tilleggsutdanning på Volda Lærarhøgskule. Skreiv ei oppgåve om skildnaden på liberale og liberalistiske politiske bodskap i norske partiprogram etter 1945. Den aktuelle førelesaren tok oppgåva med til ei fagsamling av kollegaer i Sverige, som døme på interessant tema/arbeid. Førelesaren heiter Jon Tvinnereim. Han leia Venstres programarbeid fire år før eg fekk same jobben. Vårt program fekk Venstre inn att på Stortinget med Lars Sponheim som einmannsgruppe.
    Ser at folk er opptatt av å setja ideologi og folk i båsar. Sjølv har eg stor sans for Piet Hein;
    At lave en primitiv filosofi
    Med båse, som menskene inddeles i,
    er en feil, hvoraf alle folk lider.
    Men vi er nogle stykker, som kun kan forstå
    En måde at inddele menskene på:
    Man skal dele dem i individer

  4. Så bra, Atle. Jeg kjenner et fellesskap i politisk interesse, og vil følge bloggen din. Denne gang har jeg et spørsmål om hvor sterkt humanismen står i Venstre? Jeg liker så dårlig støtten til Frp, Anundsen og Listhaug.

    1. Takk, Frøy. Jeg synes den står veldig sterkt, og derfor er det jo mange venstrefolk som provoseres sterkt av Frps uttalelser og forslag. Men det var jo ikke bare bare med Lønseth i Ap heller, selv om retorikken ikke var på Frp-nivå. Det avgjørende er hva som blir det faktiske resultatet etter behandling i Stortinget.
      Men: Politisk retorikk fra landets regjering er ikke uten betydning. Dette går til kjernen av debatten vi vil få fram mot valget neste år, og jeg vil komme inn på det etterhvert.
      Atle

      1. Nei, er ikke stolt av Ap sin flyktningepolitikk heller. Men fikk jeg svar på hvorfor V støtter Frp?

        1. Svaret partiet gir er at at Venstre får mer gjennomslag for egen politikk med dagens regjering enn med den forrige. Bak retorisk støy tror jeg det er riktig, man er i alle fall i posisjon til å ha innflytelse på vippen i Stortinget. Ren Frp-politikk blir det ikke flertall for.
          Men sluttresultatet vil bli evaluert kritisk både i formelle fora og blant medlemmer og velgere.
          Jeg skriver ikke for å forsvare partiet, snarere for å delta kritisk i denne debatten. Blant annet mot dem som vil låse døra mot venstre.

          1. Ser fram til evalueringen. For å avrunde denne runden meningsutveksling der jeg begynte: jeg mener humanismen må reises som en meningsbærende verdi i politikken. Det er for mange ikkehumanistiske bevegelser i vekst rundt forbi.

Legg igjen en kommentar til Frøy Kannert Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *