Disrupsjon eller destruksjon?

Disrupsjon eller destruksjon?

Teknologi endrer samfunnet hele tiden. «Disruptiv teknologi» kan også tvinge fram større endringer som kan være smertefulle for noen. Men det er forskjell på reell teknologisk innovasjon og destruksjon av samfunnsverdier. 

Jeg har vært på noen seminarer om digitalisering de siste årene. De har vært informative, men tidvis også gitt et visst ubehag. Mange av innleggene bærer preg av en slags nyreligiøs vekkelse. Innlederne har sett lyset, og advarer om dommedag for dem som ikke har gjort det samme, og straks legger om sin virksomhet slik de selv mener er den rette vei. Lover må endres, og det straks.

Påfallende ofte er disse innleggene frie for samfunnsperspektiv. I tillegg er de veldig belærende, og talerne forutsetter at alle andre enn dem selv er idioter. Spesielt representanter for eksisterende næringer og virksomheter.

I realiteten er det vel slik at det meste av ny teknologi, rasjonalisering, effektivisering skjer i eksisterende virksomheter. Ledere i små og store bedrifter følger med, ser hvilke utfordringer de har, tar i bruk ny teknologi og nye markedsmuligheter.

Teknofrikenes begeistring og ulverop kan være greie å få, spesielt hvis de har reell ny informasjon om hva som skjer av nyskaping. Men budskapet må balanseres og filtreres av praktisk bakkekontakt og verdibasert politikk. Alle budskap må kvalitetssikres.

I en fjern fortid (en gang på 1970-tallet) holdt Venstre et seminar kalt «Valg av teknologi, valg av samfunn». Partileder Eva Kolstad sa at «vi er ikke i blinde krefters vold».

Det er vi ikke i dag heller. På den annen side var vel Venstres tilnærming den gang noe naiv. Mye teknologi tvinger seg fram av egen kraft. Samfunnet har endret seg mye siden da, og slett ikke alltid etter politiske valg. Likevel stort sett til det bedre.

Dagens naivitet er på den motsatte siden: De som legger seg så flat for enhver trend og påstand at de glemmer både samfunnsverdier og kritisk sans.  Det viktigste er å være på innovasjonens og framtidens side, vise seg moderne.

Det er jo litt spesielt når dette skjer blant journalister og politisk engasjerte, som nettopp skal kunne se ting i et kritisk lys og i samfunnsperspektiv.

På alle områder finnes det nemlig ekspertise, blant dem som har skoen på, og hos de som har studert ulike saksfelt. Verken politikere eller journalister kan forventes å kjenne til alle områder, men de skal møte alle med nysgjerrighet og respekt.  Alle må kunne forvente en viss kompetanse hos dem som skal lede an i samfunnsdebatten.

Når dette svikter, vokser motstanden fra dem som ser hvor feil de tar. Når de kan gå så i baret på ett område, kan de vel det på andre også?  Tillit reduseres, i verste fall ødelegges.

Et drøyt år etter at halleluja-koret om delingsøkonomien (les = Uber) nådde sitt høydepunkt, og hele drosjenæringen ble erklært som utdaterte luditter, har realitetene innhentet de populistiske modernister, som strøk på oppgaven om å se Keiserens nye klær. Eller altså forskjell på teknologisk disrupsjon og ren ødeleggelse av samfunnsverdier.

Det som ikke kunne forbys, er fortsatt forbudt, og vil forbli det, Teknologien var likevel ikke spesiell, lavere priser skyldtes ikke effektivitet, men skattesnyteri og subsidiering, «nye forretningsmodeller» var ikke nye, men kjent metode for å slippe å betale skatt og skape seg markedsmakt gjennom bølleoppførsel. Et nytt og spennende arbeidsliv med frihet, viste seg å være sosial dumping satt i system.

Når denne humbugen ikke ble gjennomskuet (og noen har ikke våknet ennå), er det en alvorlig svikt i kvaliteten hos de mediefolk og politikere som vi forventer mere av. Med mindre de altså mener at lovbrudd som strategi og sosial dumping som forretningsmodell er helt OK, slik f  eks Heidi Nordby Lunde (H) står for.

Enkelte Venstre-folk er nesten like ille, og derfor skal jeg neste gang fortelle hvorfor et 45 år langt medlemskap og kontinuerlig stemmegivning på Venstre, nå henger i en tynn tråd.

Hvilken kvalitet i prosesser og innhold skal man som ekspert på sitt område kunne forvente av et politisk parti? Hvem innfrir og hvem svikter? Har vi fått en gjeng ekstreme liberalister i partiet, eller er de bare grenseløst naive? Og hvilke partier har kvalitetssikring som hindrer populistiske brushoder å utfolde seg på partiets vegne?

(En del av kvalitetspolitikken er selvsagt også å kunne skille samfunnsinteresser og særinteresser, bare så det er sagt).

3 thoughts on “Disrupsjon eller destruksjon?

  1. Herrene Solem.og Mjøen har jo nettopp presentert sin nye «samferdselsstrategi». Der skal drosjenæringa erstattes med ledige privatbilseter. Ganske fantastisk.

  2. Jeg er nå en gammel (eldre) mann med utdannelse og over 45 års yrkesaktiv erfaring innen- elektronikk/data. I tillegg har jeg vært politisk aktiv i over 55 år. Jeg deler dine synspunkter du tar opp i artikkelen ovenfor og har også observert/registrert denne «nyreligiøse vekkelse.»
    Når jeg ganske tidlig valgte «partitilhørighet» begrunnes det med et utdrag fra et avisinnlegg jeg hadde i forbindelse med kommunevalget for et par år siden:

    « For meg er det de sosialliberale verdier i Venstre jeg har sans for. Og da er det den klassiske konservatismen jeg bryr meg om, den som tar sitt utgangspunkt i respekten for tradisjoner, for den visdom og klokskap som ligger i nedarvet tro og tenkemåte, sed og skikk, lover og institusjoner – og som derfor har en dyp frykt både for høyre- og venstreradikalere som føler seg sterkere knyttet til teorier om tusenårsriker enn til alminnelige mennesker og deres hverdagsbekymringer.
    Bevisstheten om at det er noe vi må prøve å ta vare på – naturverdier, våre kulturelle verdier, de viktige samfunnsinstitusjonene, retten til i størst mulig grad å kunne leve vårt liv som vi selv ønsker, at det er forskjell på rett og galt, på godt og ondt, at det må stilles solidaritets- og lojalitetskrav også til folk som kommer utenfra for å ta del i våre materielle goder, at flertallet ikke alltid har rett, at ett enkeltmenneske i noen situasjoner kan være viktigere og mer verdifull enn massen, at samfunnet er en slags kontrakt mellom de døde, de levende og de ufødte, at vi har de friheter vi kjemper for – og mister dem vi ikke gidder å forsvare.
    Vi må være opptatt av verdier som ikke kan telles i penger, og kan ikke tillate oss å fremstå som ubekymrede klakører av dansen rundt gullkalven, formidlet av unge menn som har lært seg å si «robuste økonomiske muskler». De vet hva ting koster, men er så til de grader uvitende om de virkelige verdier.»

    Prioritering av de sosialliberale verdier vil hos meg være avgjørende for et fortsatt medlemsskap.

  3. Enig med Atle, og dette inkompetente jaget etter lettvint popularitet hos de som skriker høyest gjelder også på andre områder. Som i skolepolitikken når partiet gjør knefall for «eliteelevene» som vil komme og gå som de vil i skolesammenheng, og ikke ser at de i et normløst system ofrer det store flertall som trenger rammer rundt tilværelsen for å vokse og utvikle seg og finne sin plass i samfunnet.. Her mangler også åpenbart kvalitetssikring av politikken fra kompetent hold..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *