Et stort flertall i Norge vil antagelig støtte Senterpartiets ønsker for kraftmarkedet og strømpriser. Strøm er infrastruktur, Norge er et kaldt land. Prisene bør være forutsigbare og i samsvar med produksjonskostnadene.

Når saken ender med regjeringskrise, er det antagelig uttrykk for at handlingsrommet for å gjenopprette nasjonal kontroll over marked og prisdannelse er borte. Med mindre man vil sette EØS-avtalen og forholdet til EU generelt i spill, på et kritisk tidspunkt i internasjonal politikk.

Hvis handlingsrommet hadde vært der, burde vi jo ha sett resultat av det for lenge siden. Både Sp og Ap burde ha interesse av å gjenopprette kontroll på dette feltet. Strømprisene er hovedgrunnen til tillitsfallet for regjeringen.

Men alle utredningene, alternativene, protestene – har strandet i en konklusjon om at vi er bundet til avtaler og systemer som det vil koste for mye å komme seg ut av.

At Senterpartiet setter dette på spissen i en sak om tre direktiver som saklig sett ikke betyr noe som helst for kontroll og priser, viser at partiet ikke lenger ønsker regjeringsmakt, og setter kampen mot EU og EØS foran.

Det er veldig synd for alle oss som ønsker sentrumspolitikk i Norge. Sentrum/venstre svekkes på varig basis, så lenge Venstre og Kr F foretrekker Frp framfor Arbeiderpartiet. Landet er åpent for Høyre og Frp, med det siste som sterkeste part og premissgiver.

Slik situasjonen er blitt, har jeg full forståelse for at Støre og co måtte sette hardt mot hardt. Det er helt uforsvarlig å provosere EU med ytterligere utsettelse av energidirektivene. Altfor mye står på spill. Både EØS-avtalen og et godt forhold til EU i forhandlinger om helseberedskap og Trumps tollpolitikk er livsviktige for Norge.

Når Sp ikke en gang selv kan peke på konkrete endringer som kan gjennomføres på energiområdet uten å sette dette i spill, og Ap heller ikke ser slike muligheter, måtte konklusjonen bli som den ble.

Så er det jo slik at de samme motsetningene dras med i en borgerlig blokk der Frp skal spille Sps rolle.

Venstre og Kr. F kunne nå ta lederskap for et nytt sentrum i norsk politikk, men ser ut til å gi initiativet til Sylvi Listhaug og en stadig mer smiskende partner Erna Solberg.

Et gjennombrudd for Partiet Sentrum kunne også bidra til et styrket sentrum, i stedet for at ytterfløyene overtar.

Essensen i liberalismen er frihet. Den liberale bruker samfunnets institusjoner og staten aktivt for å fremme alles frihet. Menneskers likeverd er helt grunnleggende. Liberalisten vil derimot ha minst mulig stat, og fremmer i praksis den sterkestes rett. Inkludert muligheten til å undertrykke andre. Det er antiliberalt.

Den første tilhører sentrum eller sentrum/venstre i politikken. Liberalistene er på høyresiden, til høyre for de konservative.

Trumpismen definerer seg åpenbart på høyresiden, og er like åpenbart den største trusselen mot liberale verdier innad i demokratier siden andre verdenskrig. Her er det full frihet for kapitalen, men ellers ikke så mye opptatthet av frihet og menneskeverd for folk flest. Det er grunn til frykt. For Trump handler alt om han selv, om lojalitet og spyttslikking.

Menneskerettigheter, rettsstat, frie medier, sannhet og anstendighet – alt er underordnet. Det er dypt tragisk at en slik mann er valgt til president i den staten som har stått som garantisten for frihet og demokrati i store deler av verden. (Jo det hører med til historien at USA ofte også har motarbeidet disse verdiene i sitt eget maktspill, men det endrer ikke problemene ved at landet nå svikter verdigrunnlaget og samarbeidet med Europa og andre allierte).

Det er fullt mulig at Trumps sykelige opptatthet av egen ære også kan bidra til noe positivt. Han tvang åpenbart fram våpenhvilen i Gaza. Kanskje kan vi håpe på at han vil fortsette å legge press på krigshisserne i Israel, skjønt det er jo landets mest ekstreme støttespillere han omgir seg med.

Hva med Ukraina? Trump setter sin ære i å få slutt på krigen, og det kan tenkes at han vil true Putin til å gi seg nå. Det vil innebære tap av land for Ukraina, men kan de gjenvinne det militært innen overskuelig tid? Putin har tapte ambisjonen om å innlemme Ukraina i Russland, og landet vil bestå som selvstendig, demokratisk stat selv med 18 prosent mindre areal.

Kan en Trump, som vil holde USA unna enhver krig, hindre Kina å annektere Taiwan innen 2027, slik Xi har sagt han vil? PÅ hvilket grunnlag skal han ha nekte Kina dette, mens han samtidig vil utvide USAs eget territorium, om nødvendig med militær makt?

Vi har å gjøre med en totalt uforutsigbar, hevngjerrig narsissist av en president, som mangler enhver normal empati, kunnskap og anstendighet. Dessverre har USA så stor betydning og makt at andre statsledere må opptre smiskete og taktisk.

Men det må gå grenser, og et sterkt Europa må nå stå opp for frihet, demokrati og liberale verdier.

Valget i USA viser dessverre med all mulig tydelighet at et flertall i valg kan velge en antidemokrat hvis hen ellers greier å appellere til materielle egeninteresser, nasjonalisme og fordommer.

Motstandsdyktigheten er avhengig av et utdannet og dannet folk i alle lag, men også om at det liberale demokratiet må sørge for at grunnleggende behov, trygghet og rettigheter ivaretas for alle. Frihet handler ikke bare om ytringsfrihet og retten til asyl.

Mer om det neste gang.

(Bilde fra NRK 1)

Hva står egentlig Høyre for nå for tiden? Det er lenge siden jeg har registrert noen debatt om konservatismens kurs i de kretser.

Som de fleste partier, er Høyre i stor grad et interesseparti – for kapitaleiere og næringslivsfolk i deres tilfelle. Konservativ ideologi tas derfor bare fram i festtaler og er ikke så forpliktende. Jeg opplever at Erna Solberg er mer opptatt av makt enn hva hun egentlig står for – i sitt strev for å samle partiene i den borgerlige blokken, fra Frp til Venstre.

Et liberalt ståsted har et annet utgangspunkt: Frihet for alle enkeltmennesker er det idealistiske utgangspunktet. Da er man i utgangspunktet uavhengig av særinteresser. Friheten er målestokken i møte med enkeltsaker, ikke gevinsten for din interessegruppe.

Det betyr ingen nedvurdering av særinteresser. Vi har mange og velorganiserte slike i Norge, og det er ikke noe galt i at de har «sine» partier heller. Poenget for en liberaler er at ingen får overkjøre eller undertrykke andre. Maktbalanse og maktkontroll er helt vesentlig.

Individets frihet er formalisert gjennom blant annet menneskerettighetene og i nasjonal og internasjonal lovgivning som skal sikre rettigheter og forhindre overgrep og maktmisbruk.

Diktaturene, som Russland, Kina, Iran med flere, motarbeider disse verdiene konsekvent både hjemme og ute. Den nye høyrebølgen svekker også de liberale verdiene – enkeltmenneskenes frihet. Med trumpismen innfører USA den samme type bøllepolitikk som Kina bedrev mot Norge etter en kjent fredsprisutdeling. Gjør du ikke som jeg sier, straffer jeg deg. Rå makt. Ingen regler.

Det er grunn til å frykte at Trump vil gi Netanyahu fortsatt fri tøyler til å gjøre som han vil med palestinerne, slik Biden i praksis også har gjort.

Palestinernes sak ble ikke akkurat godt ivaretatt av at diktaturet Hamas fikk makten på Gaza, og startet det vanvittige terrorangrepet 7. oktober 2023. De måtte vite hva de slapp løs, og kynismen overgås bare av Israels respons. 60.000 døde, de fleste barn og sivile og et ruinert samfunn som knapt lar seg gjenoppbygge uten en ny okkupasjon. Grove angrep på humanitær hjelpeinnsats.

I den situasjonen har den norske regjeringen vist mot, og peker framover mot en varig løsning. Både i form av et oppgjør basert på folkeretten, og et aktivt engasjement for en tostatsløsning. Israels anneksjoner og overgrep må stanses. Også palestinerne har rett til et liv i frihet.

I den situasjonen velger Erna Solberg å gå ut med en politikk der Norge skal trekke seg ut av dette engasjementet, overlate til andre å bidra til løsninger, og signaliserer at folkerett og menneskerettigheter ikke er så viktig. Akkurat slik Trump vil. Akkurat slik Frp står for med sin uforbeholdne støtte til det Israel til enhver tid gjør.

Dermed brytes også tradisjonen med et samlet Norge bak viktige utenrikspolitiske standpunkter.

Det er feigt og opportunistisk. Det viser at grunnleggende verdier må vike for egen taktikk og maktambisjoner. Solberg tilpasser seg ytre høyre.

Hva med det liberale partiet Venstre? Sitter dere og ser på? Skal dere bidra til en stadig mer antiliberal høyreside får makten i landet?

Skjermfoto fra NRK.