Den norske samfunnsmodellen er i stor grad basert på sentrumspolitikk. Balanse mellom arbeid og kapital, frihet og fellesskap, offentlig og privat.

Derfor er det viktig med partier i sentrum, som kan sørge for at ytterpartier til høyre og venstre ikke får for stor makt til å forstyrre denne viktige balansen.

Med Frps størrelse og en mer aggressiv høyreside, er det nå reell fare for at den norske modellen blir utfordret på en ny måte, som vil svekke fellesskap og det fornuftige, pragmatiske søket etter de beste løsningene for flest mulig.

Derfor håper jeg, som liberaler i sentrum av norsk politikk, at Støre-regjeringen får fortsette etter valget, og ikke erstattes av en regjering der Frp er det største partiet.

Både Høyre og Arbeiderpartiet er innenfor det brede sentrum i norsk politikk, men trenger korrektiver. Selvsagt kan også fløypartiene (Frp, SV, Rødt, MDG) ha gode bidrag i enkeltsaker, men ideologisk, og/eller med særinteresser, drar disse partiene politikken vekk fra sentrum og samlende løsninger.

Derfor er det trist at de tidligere sentrumspartiene Krf og Venstre velger å tviholde på en borgerlig blokk med et stort Frp, i stedet for å kunne samarbeide med Ap for å sikre mer sentrumspolitikk.

Vi ser nå et Høyre som legger seg stadig tettere på Frp i retorikk og politikk, et Krf som på ny spiller på fordommer og konservatisme, et Venstre som går til høyre i arbeidslivspolitikk (ja til løsarbeid og sosial dumping), og ellers nedtoner alle konfliktlinjer mellom liberal politikk og Frp.

Frp er Stortingets minst liberale parti med sin evinnelige gnåling om innvandring. En kollektiviserende retorikk som bryter med liberalitet og humanisme. Kutt i klimatiltak og bistand er andre hovedsaker, men KrF og Venstre tar ikke opp kampen om sine egne tidligere hjertesaker.

Frp er også et kulturfiendtlig parti, og en fare for den samlende, nasjonale kulturen som blant annet avhenger av en sterk, ikke-kommersiell allmen-kringkaster som NRK og et mediemangfold som sikres av en pressestøtte de vil fjerne.

Med Frp og Krf i styringen får vi passivitet og økt Israels-støtte i Midt-Østen.  

Det politiske sentrum har stått for verdier som humanisme og toleranse, sosial utjevning, menneskers likeverd, internasjonal solidaritet, desentralisering, natur- og miljøvern, levende landbruk og distrikter, næringspolitikk for de mange små og mellomstore bedriftene.

Venstresiden truer den norske modellen gjennom angrep på «de rike» og dermed næringslivet, og sin uhemmede holdning til offentlige utgifter. Sentrum er klart ikke-sosialistisk, men også ikke-liberalistisk. Formueskatten er et reelt problem for norsk eierskap.

Partiet Sentrum er etter mitt syn det eneste som nå kan bidra til å fornye norsk politikk fra sentrum, med åpning for Ap. Det tar tid å bygge et nytt parti, men det kan gå raskt hvis partileder Geir Lippestad blir valgt inn fra Oslo, og får anledning til å få partiets verdier og saker fram i lyset.

De som er redde for at stemmen blir bortkastet på Partiet Sentrum, bør stemme på Arbeiderpartiet, som i dag er det nærmeste man kommer et sosialliberalt sentrumsparti i Stortinget.

Illustrasjon: Skjermdumper fra TV2