Er påstandene om sløsing i offentlig sektor et genuint ønske om å styrke velferdssamfunnet, eller er det et liberalistisk prosjekt for å demontere den norske modellen?

Hvis det er det første, bør det være et tverrpolitisk prosjekt, ikke en ideologisk kamparena. Jeg er litt i tvil om motivasjonen til både Sløseriombudsmannen og Sindre Wiig Nordby, og ikke minst mange i heiagjengene deres.

Frp forsøker å spille på dette, men har minst av alle noen troverdighet når det gjelder redusert offentlig pengebruk. Ingen har snakka mer om økt bruk av oljepenger enn Carl I Hagen og hans etterfølgere i partiet. Samtidig som de vil kutte i mange tiltak som bærer den norske samfunnsmodellen og humanismen vi bygger den på.

Populismen i disse sakene er også en hån mot en annen viktig faktor i et velfungerende demokrati: Utredninger, offentlighet og åpne diskusjoner før vedtak, grundig prøving av argumenter og fakta. Det representative demokrati, der de som bestemmer må sette seg inn i sakene.

Et enklere Norge

«Et enklere Norge» var et Venstre-slagord da jeg var på det mest aktive i partiet, fra midt på 90-tallet. Da Lars Sponheim ble næringsminister fra 1997, ble dette regjeringens kampanje til fordel for næringsdrivende, gründere og andre, som syntes det var mange skjemaer.

Senere justisminister Odd Einar Dørum lanserte begrepet «solnedgangslovgivning», som betyr å la lover få tidsbegrenset virkning, slik at de må vurderes og eventuelt vedtas på nytt etter en viss tid.

Ambisjoner og tiltak for forenkling er altså ikke noe nytt, og har fortsatt under ulike regjeringer. Etter det jeg har forstått, var det Jens Stoltenberg (A) som engasjerte Hans Jørgen Blomseth, til å gå gjennom det sentrale byråkratiet.

Han er nå en sentral person i debatten, og i Sindre Wiig Nordbys kortfilm «Hvor blir det av penga? Han sier han møtte veggen i de fleste departementene, unntatt næringsdepartementet.

Så hva sier filmen om «unødvendig» byråkrati og sløsing? Svært lite, egentlig.

Prisstigning utenfra

Wiig Nordbys utgangspunkt er strømpriser og andre priser som er gått opp. «Alt er blitt dyrere». Og som mange andre skyter han fra hofta og skylder på politikerne. Slik tilliten falt for Ap/Sp-regjeringen da det stormet som verst.

Men alle vet at disse prisene hadde vært de samme om Frp og Høyre hadde hatt regjeringen. Det er ikke politisk styring av priser og renter, og alle land fikk føle konsekvensene av Putins angrep på Ukraina og andre eksterne forhold.

Skitrener Wiig Nordby ønsker nok genuint å grave dypere i saken, men bør da slutte å himle med øynene og erklære regjeringen for idioter uten å ha mer substans å by på.

Han tar de enkle tabloide grep med elendighetsbeskrivelse av økt fattigdom, dårlig eldreomsorg, for lite penger i skolene, kutt i kommunale tjenester osv osv. Rettferdighetsfølelsen skal mobiliseres, og mistilliten mot dem som styrer dyrkes.

Men også kommunene må altså betale for økte renter og priser på tjenester, og får svekket økonomi, som forbrukerne.

Knusende faktasjekker

Flere har faktasjekket Wiig Nordbys film. Faktisk.no har for eksempel satt på plass påstandene om de mange nye forskriftene. Blomseths påstander om at Norge er lavest på produktivitet og digitalisering er klart uriktige. Vi er i det øverste skiktet på begge.

VGs kommentator Astrid Meland kaller det «komisk svartmaling» av Norge.

Det er åpenbart at krisemaksimering med direkte feilinformasjon er en del av pakken. Men hva så med de reelle eksemplene?

Investeringer er ikke drift

I avsnittet om sløsing i filmen, er Arve Søberg, Sløseriombudsmannen sannhetsvitne. Etter en påstand om økte driftsutgifter i form av «mer administrasjon overalt, direktører, PR-folk», handler det utelukkende om investeringsprosjekter.

Mye kan sies om disse, og overskridelser, men det er altså politiske saker det er fullt mulig å diskutere, men ikke nødvendigvis latterliggjøre.

Det er årelange debatter, utredninger og politiske prosesser bak saker som flytting av flyplassen i Bodø, Mjøssykehuset (mener de at det ikke skal bygges?), Stadt skipstunnel og ishockeyhaller. De fleste er tverrpolitisk vedtatt. Å kalle dette over en lav sko for sløsing, er ganske håpløst, og uansett ikke noe som skaper tydelige skiller mellom blokkene i politikken.

Hvem er idiotene i forsvaret?

Neste påstand kommer fra tidligere hærsjef Robert Mood, som sier tilsynelatende fornuftige ting om droner framfor «gammeldagse systemer». Men er dagens ledelse i Forsvaret idioter? Også her handler det om tverrpolitiske vedtak om økte rammer for Forsvaret i årene framover. Så må selvsagt diskusjonen om hvordan pengene brukes gå sin gang, men jeg har ikke registrert stor uenighet om innkjøp av nye jagerfly og fregatter.

Mest politisk interessant er avsnitt 3, om «byråkrati som eser ut». Er det sant?

Hvem er papirflytterne?

Alle vet at byråkratier vil forsvare sine revirer og ressurser, men når Blomseth påstår at det kan kuttes 2-300 milliarder kroner hvert år, uten konsekvenser for andre enn byråkratiet sjøl, står det ikke til troende. Blomseth sier at han ikke bare fikk motbør i departementene, men også fra Stortinget! Ja, det kalles vel demokrati.

Blomseth snakker i store bokstaver om beslutningsvegring, men det kommer ingenting konkret fram som begrunner påstandene.

Jeg jobbet i Stortinget i 12 år mellom 1998 og 2009, og Venstre var i regjering i mange av dem. Hvert år lette vi med lys og lykte for å finne dekning for ønskede satsinger i statsbudsjettene og unngå ubehagelige kutt. Ikke fortell meg at byråkratstillinger uten meningsfulle oppgaver ble skjermet.

Hvis det var korrekt, hvorfor klarte ikke en regjering med Høyre og Frp å gjøre noe med det gjennom åtte år? De skryter av ABE-reformen, der alle etater ble pålagt å spare inn 0,5 prosent i alle driftsmidler i «effektivisering» hvert år. Det førte til store vanskeligheter i flere arbeidsintensive virksomheter.

En Faforapport om reformen konkluderte slik: «Tiltakene som er mulige å gjennomføre innenfor ABE-reformen er relativt små og lite målrettede, samtidig som vår undersøkelse viser at de kan bidra til å forringe kvaliteten i statlige tjenester. På den måten kan det se ut til at det er en spenning mellom mål og virkemiddel i reformen»

Sykepleier og støvete gardiner

I en sekvens med ungdomspolitikere, er det Unge Høyres leder, Ola Svenneby, som kommer med et fornuftig utsagn: «Folk gjør jobben de er satt til. Det er oppgaver som må kuttes».

Nettopp, og da er spørsmålet: Hvilke oppgaver? Det sies det ingenting om.

I filmen intervjues «Fredrik» – en ny utdannet sykepleier, med påstand om at sykepleiere bruker mesteparten av tiden til å tørkle støv av gardiner, vaske nattbord, re senger og tømme søppel. 

Hvis det er sant, må det stå utrolig dårlig til med ledelsen i norsk helsevesen. (På den annen side kjenner vi som har vært kommunepolitikere hvor lett det er å kutte i administrative stillinger, slik at rutineoppgaver må tas over av rektorer og – kanskje sykepleiere. Altså kutt i «byråkratiet»)

«Løser alt» (?)

Krisemaksimeringen avsluttes med at Rødts Mimir Kristiansson får snakke om en «velferdskollaps», og Frps Simon Velle er livredd for Norge om ti år. Men er det disse partiene som har svaret på en mer edruelig økonomisk politikk?

Sindre Wiig Nordby avslutter filmen med at alt blir dyrere, tregere, overbyråkratisk. «Byråkratiet er helt ute av proporsjoner, nedlesset i unødig papirarbeid».  «En kjip konklusjon».

«Alt blir billigere hvis løser dette». Derfor må dette bli valgkampsak nr 1. «Den løser alt»

Jeg heier på nøktern, ansvarlig økonomisk politikk. Balanse og forlik i skattespørsmål.

Jeg heier ikke på populistisk krisemaksimering, skarpe standpunkter uten saklig dekning, overdrivelser og skjulte agendaer.

Dessverre drukner en mulig oppriktig nysgjerrighet i feil og propaganda for en kamuflert amerikanisering av norsk politikk.

Kampen mot sløsing må effektiviseres, men ikke på disse premissene.

Og penga? De går vel i hovedsak til det politikerne har vedtatt at de skal gjøre, gjennom årlige budsjetter på alle forvaltningsnivåer. Og hvis ikke, har vi Riksrevisjonen, og forhåpentligvis en oppvakt opinion, som kan diskutere sakene på en informert måte.