Liberal ryggmargsrefleks er selvsagt at ethvert forsøk på å begrense ytringsfrihet er negativt og må slås tilbake. Men det er lov å tenke litt videre også for oss liberale.

Alarmismen som en del driver med om dagen, er litt skremmende. Det er nemlig ikke slik at et lovforbud mot brenning av koraner og bibler er starten på ytringsfrihetens fall. Den står mye sterkere enn som så, og det er betenkelig at så mange framstiller den som så svak.

Koranbrenning er slett ingen nødvendig del av en ytringsfrihet. Ingen trenger den for å kunne ta avstand fra islam og islamske regimer. Det er da heller ingen reelle religionskritikere som tar i bruk dette primitive virkemiddelet. Det er bare provokatører. De kan godt være betalte agenter for fremmede makter for alt vi vet.

Selvsagt hadde det klokeste vært om alle bare snudde ryggen til, lot være å gi tullingene oppmerksomhet, og håpet at det skulle dø hen, slik de fleste muslimer i Norge og vesten også gjør. Men det er en realitet at terrororganisasjoner og diktatorer trenger, og bruker, slike aksjoner for å legitimere sin egen propaganda og voldshandlinger.

Å sette brenning av slike religiøse symboler på linje med rasisme og andre hatefulle ytringer, er derfor ikke noe knefall, men tvert imot et tiltak for å frata ekstremistene et grunnlag for legitimitet i egne befolkninger.

Akkurat nå er Norge ikke rammet, slik som Danmark og Sverige. Det preger ordskiftet, og det florerer av lettvint posering blant mange norske skribenter. Men heller ikke en norsk regjering kan lukke øynene for de sikkerhetstrusler og annet som kan ramme oss like mye i neste omgang.

Derfor bør et samlet Norden finne sammen i denne saken, og finne lovformuleringer som er presise nok til å ramme riktig og begrenset. Det er selvsagt ikke aktuelt å gjeninnføre noen generell blasfemiparagraf eller andre utglidninger som vil øke faren for reelle inngrep i ytringsfriheten.

Brenning av koraner og bibler har ingen noe anstendig behov for å drive med. Ytringsfriheten rammes overhodet ikke av om slike handlinger flyttes på den andre siden av lovgrensen.

(Illustrasjon; Skjermdump fra NRK i dag, 25/8-2023)

Høyre har lenge flydd høyt på meningsmålingene, men kanskje er de, som noen ganger før, kommet «for tidlig i form»?

Det vil si at velgere tenker seg nøyere om når det er alvor foran stemmeavlukket. Det er enklere å svare raskt på en meningsmåling enn å avgi en stemme. Vi får se om tre uker. Det er uansett ingen krise med noen endringer i politisk ledelse i kommunene. Fortsatt vil partiene i sentrum kunne avgjøre retningen, og sørge for at det ikke blir noen dramatisk dreining til høyre eller venstre.

Det tryggeste er derfor å styrke sentrumspartiers posisjon etter valget.

Det er ingen synlige ønsker om høyrepolitikk i befolkningen. Høyre selv framstår som sosialdemokrater med store løfter for offentlig sektor, og har problemer med å forklare hvordan de skal klare det med reduksjoner i eiendomsskatt, lavere gebyrer og lavere rammer for kommuner og fylkeskommuner.

For min del er jeg mest opptatt av rikspolitikken, og tror ikke Høyre kan seile problemfritt inn mot seier i stortingsvalget 2025. Angrepene på regjeringen er ofte lettvinte og grunne, og det blir verre å peke på et samlet borgerlig alternativ enn å hakke på Støre og Vedum fra opposisjon.

Både i det kommende lokalvalget og i stortingsvalget om to år er det noen viktige saker på høyre-venstre-aksen som vil stå i fokus: Bruken av private i offentlige velferd, skattlegging av næringsliv og formuer, satsing og retning i skolepolitikk og eldreomsorg. Løsningene ligger i sentrum, ikke i politikk som defineres av Frp eller Rødt.

Debattene vil bli skarpere og tydeligere mot stortingsvalget. I kommunene ligger det fortsatt til rette for moderat politikk basert på økonomiske rammer som er felles for alle, og samarbeid på tvers.

Jeg ser positivt på at mitt gamle parti, Venstre, samarbeider sentrum/venstre mange steder, i stedet for å binde seg til høyresiden, slik det gjør på riksplan og i Oslo. Hvor lenge skal de tviholde på en borgerlig blokk der Frp med nødvendighet må inngå? Når skal de ta oppgjør med støtten til sosial dumping og ågerpriser i drosjemarkedet?

Partiet Sentrum er under oppbygging, og jeg håper det kan få et lite gjennomslag i noen av kommunene der det har klart å profilere seg. Det vil bety noe for kampen mot utenforskap, fordi partiet er fullt av folk som har førstehånds kjennskap til utfordringene på det feltet.

Viktigst er en styrking av sentrum i norsk politikk, slik at vi verken får høyre- eller venstredreininger som rokker ved balansen i den norske samfunnsmodellen.