«Du behøver ikke snakke til meg om sosial dumping. Det bryr jeg meg ikke om». Sitatet er gjengitt muntlig fra folk som hørte det fra stortingsrepresentant Peter C Frølichs munn.

Han bæres fram som en ny politisk stjerne i Høyre, med plass i arbeidsutvalget. Også av «nøytrale» politiske kommentatorer. De husker nok ikke, eller bryr seg ikke om et amerikansk bølleselskaps inntog i Norge i 2014, og hvordan sentrale borgerlige politikere gikk i spissen for støtte til lovbrudd, PR-løgner, skattesnyteri og sosial dumping.

Det høres kanskje kraftig ut, men det er dokumenterbart sant. Dessverre førte det ikke til noen riper i lakken for dem som sto i spissen for skandalen, tvert imot. Alle er solid forfremmet til toppen av norsk politikk. Inkludert Frølich.

Selskapet Uber kom fra Silicon Valley-sfæren, og var akkurat like bøllete og arrogant som det vi har sett siden derfra, og nå ser fra Det hvite hus. De utviklet en app som gjorde det enkelt å bestille skyss. For å komme forbi amerikanske reguleringer av taxi, måtte de kalle det noe annet. «Delingsøkonomi», og sette massive dollarbeløp inn for å kjøpe seg vei rundt lovene.  

Med billige priser, som ingen sjåfør kunne leve av, og trenering av lovprosesser, klarte de å erobre storbymarkeder i USA, og satte kursen mot verdensherredømme på taximarkedet. I 2014 var det Europas og Norges tur.

Norsk og nordisk taxinæringen var langt mer avansert enn den amerikanske, og hadde derfor lansert sine bestillingsapper et par år før. Påstanden om en unik teknologisk innovasjon var derfor vanskeligere å komme med. Derfor ble skytset rettet mot de «gammeldagse og dyre taksametrene» og alt annet som skulle sikre et regulert tilbud og ikke minst skattemessig kontroll i en næring som hadde opplevd noen skandaløse skattesnyterier tidlig på 2000-tallet.

Hva gjorde Uber?

1: Startet ulovlig taxivirksomhet, og lurte sjåfører til å tro det var en hobby. Mange av dem ble senere dømt, og fikk inndratt all fortjeneste. Uber fikk en bagatellmessig bot på fem millioner kroner.

2: Holdt tilbake opplysninger om sine utbetalinger, stikk i strid med loven om at alle tilbydere av taxitjenester plikter å sende dem til Skattemyndighetene. Jan Egil Kristiansen og andre i Skatt Øst klarte senere å finne en norsk konto, og kunne straffe 95 prosent av Ubers sjåfører med omsetning over 50.000 for grove moms og skatteunndragelser.

3: Uber introduserte «løsarbeidermodellen» i norsk arbeidsliv. Der kalles folk som reelt sett er i et ansettelsesforhold for selvstendig næringsdrivende, og må dermed betale alle driftsutgifter og sosiale kostnader selv. Med flytting av all makt (herunder prisfastsettelse og andre vilkår) til kapitalsiden, ble arbeideren maktesløs. Et grovt brudd på den norske samfunnsmodellen.

Alt dette og mere til aksepterte Peter C Frølich (H), Heidi Nordby Lunde (H), Sveinung Rotevatn (V), Guri Melby (V) (som attpåtil var samferdselsbyråd i Oslo med ansvar for drosjene!), Ida Lindtveit Røse (KrF) med flere, og selvsagt hele Frp.

Ikke bare det. De drev aktiv lobbyvirksomhet for å endre lovverket til fordel for dette bølleselskapet. Det skjedde fra november 2020 og ble en gedigen skandale. Taxiprisene på gatemarkedet gikk til himmels i de større byene (unntatt i de seriøse, tradisjonelle sentralene).

Jo, noen fikk billigere taxi gjennom Uber og Bolt, til priser som er langt under kostnader, og som gjorde at de samme sjåførene tok ågerpriser når de plukket opp kunder på gata, for å kompensere.

Ingen på borgerlig siden brød seg om konsekvensene for sjåførene. Antall overgrep mot passasjerer økte, skattesvik økte (fordi registrering av turer i taksameteret ble overlatt til manuell behandling av hver sjåfør). Løskjørerne uten sentral var helt utenfor kontroll.

Uber, Bolt og Yango fortsatte uten teknisk tilknytning til taksameterne, uten å sende inn data til Skatteetaten. Uten å ta moms på sin del av omsetningen, som sendes rett til utlandet.

Nå i april gjeninnføres krav til å være tilknyttet en taxisentral, og Skatteetaten har – fire og et halvt år etter frislippet – sagt at de skal ha en storkontroll av hele næringen. Det gjenstår å se om de får utbetalingsdata fra de nevnte selskapene fra de fire siste årene.

Hele ideen med Uber var å få særvilkår framfor andre i taxinæringen. En gigantisk PR-bløff ble igangsatt. Regjeringen Solberg nedsatte et eget utvalg om delingsøkonomi – med grovt inhabile deltakere – for å legitimere dette. Et rent bestillingsverk.

De lyktes imidlertid aldri med en forskjellsbehandling i lovverket. Det er jo ikke mulig når tjenesten er identisk. Men Uber. Bolt og Yango har fra utlandet likevel klart å operere som om de har egne regler, spesielt når det gjelder dokumentasjonen som skulle sikre mot skattesnyteri. Og hvem bryr seg om hva løsarbeidere sitter igjen med?

Det gjenstår nå å se om Skatteetaten er i stand til å avsløre det som har skjedd siden frislippet.

Det sto ingenting i Høyres eller Venstres programmer om frislipp. Så sent som høsten 2016 vedtok H-Frp-regjeringen at eksisterende reguleringer og krav skulle bestå. De var fornuftige, og ble altså ikke overkjørt av liberalistisk ideologi og uttalt dergeuleringsønske fra Frp.

Men så kom altså Venstre og KrF på banen. Slukte Ubers PR-kampanje med søkke og snøre. Lovbrudd, skattesnyteri og sosial dumping (som de aldri kritiserte!), skulle honoreres med et tilrettelagt lovverk. Frislippet stoppet ingen av delene, men økte det.

Jeg fulgte dette på nært hold som ansatt i Norges Taxiforbund, og kunne avsløre humbugen og det politiske verdiforfallet. Følgelig meldte jeg meg ut av Venstre i 2017, etter 45 års aktivitet. Tilliten vil aldri komme tilbake, fordi dette var et grovt svik i dømmekraft og klart i strid med et liberalt samfunnssyn. Populisme av verste sort. Alternativt liberalistisk politikk der kapitalens frihet teller mer enn arbeidernes. Forkastelig uansett.

Men «Uber er en politisk bagatell», som tidligere stortingsrepresentant Terje Johansen (V) skrev i debatt med meg på Facebook. Ikke en kjeft i partiet satte seg in i saken og kunne diskutere på saklig vis. Ikke én. (Noen visste jo, men turte ikke ta kampen). Jeg fikk mange meldinger om å slutte å konfrontere dem med dette, fra partiet som har «troen på kraften i de bedre argumenter» (Habermas) i prinsipprogrammet sitt.

Denne «politiske bagatellen» var ikke verdt å diskutere og hefter ikke ved lobbyistene som selv satt i maktposisjoner og er forfremmet til topposisjoner i sine partier. Det gikk jo bare ut over noen drosjesjåfører.

Peter C Frølich skal ha stor honnør for sitt engasjement for Ukraina, inkludert privat bidrag til hjelpesendinger etc. Men det gjør ikke at sosial dumping og amerikanske bøllemetoder i næringslivet er en bagatell.

Bildet er en faksimile fra Bergens Tidende, der advokat og justispolitiker Frølich sto tidlig fram og ønsket lovbryteren Uber velkommen til Norge.

Høyresiden har alltid villet redusere offentlige utgifter, og den mest ekstreme varianten av dette ser vi nå i USA. Da handler det egentlig ikke om å gjøre ting mest mulig effektivt, men om at staten skal gjøre minst mulig.

Det er den liberalistiske posisjonen. Kapitalens frihet, nei til reguleringer, nei til skatter.

Ansvarlig økonomisk politikk ligger derimot i ryggmargen hos liberale, og i det brede politiske sentrum, som også omfatter verdikonservative og sosialdemokrater. Sløsing skal vi ikke ha noe av.

Tilhengere av den norske samfunnsmodellen må gå foran i kampen mot sløsing og unødvendig byråkrati. Hvis ikke forvitrer modellen, og den legges åpen for høyresidens angrep.

Dette er selvsagt ingen ny debatt. I de 50-60 årene jeg har fulgt med og deltatt i politikken, har årlige budsjettbehandlinger i Stortinget, fylkesting og kommunestyrer fokusert på sparing og effektivisering. Det letes hvert år med lys og lykte på innsparinger, som kan gi grunnlag for å satse på nye og viktige tiltak.

Martin Beck Holte vakte oppsikt med boka «Landet som ble for rikt». Historiefortellingen hans er bestridt av mange fagfolk. Det politiske budskapet er likevel viktig å diskutere: Har tilfang av oljepenger gjort det for lett å øke offentlige utgifter på en måte som ikke er bærekraftig?

Ingen økte pengebruken mer enn Høyre og Frp i perioden fra 2013, som også Beck Holte bruker som et referanseår. Han mener det bør kuttes 4-500 milliarder kroner i statsbudsjettet, men overlater til politikerne å bestemme hvordan. Det er jo veldig lettvint. Det eneste jeg mener å ha sett han foreslå, er kutt i all støtte til frivillig sektor.

Det vil gi dramatiske konsekvenser for kulturlivet, oppvekstvilkår, sosiale tiltak – der humanitære organisasjoner ofte gjør en kjempeviktig jobb på vegne av fellesskapet. Et veldig dårlig forslag.

Sløseriombudsmannen har en viktig rolle, men her blir det ofte latterliggjørende propaganda basert på noen utypiske enkelteksempler, og der den politiske undertonen ikke er effektivitet, men nedskjæring.

De som vil bruke kutt i offentlige utgifter som ideologisk kamparena bør møte motstand, og krav om konkrete beskrivelser av hvilke kutt de vil gjøre. Først da er det mulig å ha en reell og saklig diskusjon, og avsløre faktiske motiver.

Ofte slenges det fram generelle påstander som ikke holder vann. For eksempel at nedlegging av fylkeskommunen skal spare mye. Oppgavene (videregående skoler, tannhelse, kollektivtransport, fylkesveger, regionalt kulturliv osv) forsvinner selvsagt ikke om ansvaret flyttes til ansiktsløse byråkrater i departementene. Eller til store regionkommuner som ikke finnes og ingen vil tvinge fram.

Jeg vet ikke om de mange, enorme overskridelsene i statlige bygge- og dataprosjekter er sløsing, eller bare elendig kalkulasjoner og mangel på styring.

Tiden er inne for mer nøkternhet, mer vedlikehold enn nye prosjekter, enda nøyere leting etter unødig pengebruk. Men slå tilbake høyresidens (spesielt Frps) forsøk på å kamuflere kutt i viktige samfunnsoppgaver med at det er sløsing eller unødvendig byråkrati.

Krev konkrete svar som viser konsekvensene før man tar motorsaga fatt.

Illustrasjon: Fra ytring av Cecilie Langum Becker i NRK